Vårt eget paradis i Rotvika

Ja, altså, som jeg fortalte i mitt forrige innlegg om min Sommerforelskelse i havgapet, så hadde vi fortsatt igjen turen til vårt paradis i Nærøy i Trøndelag som en avslutning på årets sommerferie. Hold dere fast, for dette blir et langt innlegg! (Så er dere advart)

 

Naustet, Rotvika, vårt paradis!

En tidlig morgen manøvrerte vi igjen bilen på veien og reiste fra vakre Harøya, og ved hjelp av noen ferjer var vi snart på fastlandet igjen - og nå tilbakela vi igjen både timer og kilometer på vår ferd gjennom vakker natur, på vei mot det store målet. Vi hadde en overnattingsstopp i Trondheim hvor vi besøkte vår yngste sønn og hans samboer, men neste morgen var på nytt målet i sikte - klarere enn på lenge. Noen timer og kilometer senere var vi fremme, bare innom å hilse på lillebror og hente redningsvester - og så...

Med min kropp som ikke er spesielt god på bæring, så var det godt å få bærehjelp av den yngste av mine trønder-nevøer. På den måten slapp Sri (min mann) å gå opp og ned mellom bil og båt så fryktelig mange ganger. Tenk å være så heldig a', at du får en unggutt til å gidde å være med på å hjelpe ei gammal tante ;-)  Neida, det har aldri vært noe stort problem - det er gode unger, disse tanteungene mine.

 

Rotvikvatnet

Men altså... Når jeg nå fikk på meg gummistøvlene og ryggsekken og begynte på spaserturen gjennom skauen, ned til vannet - litt sånn over stokk og stein, og gjennom myr og på kladdeføre - da kjente jeg at jeg var kommet dit jeg hører hjemme. Der jeg kan legge fra meg alt som bekymrer meg og bare være til stede i øyeblikket. Det er så jeg kjenner at pulsen roer seg for hvert minutt, og jeg blir stadig mer og mer klar for å legge meg bakover og bare kikke opp på himmelen, utover vannet, opp langs fjellsida og over på andre sida av vannet - til en del av opphavet mitt - til gården der min bestemor vokste opp - og til huset der mine oldeforeldre bodde mot slutten av sitt liv...


Der - på den andre siden av vannet ligger noe av min egen opprinnelse

Nåvel, før jeg kunne komme så langt måtte vi komme oss til hytta. Nå var det bare å jumpe i båten! Og det kan jeg fortelle dere at det må ha vært et syn for gudene! De ville fått seg en god latter! Tenk dere - kroppen min, stiv som en stokk etter mange timer i bil... Nåja, alle og enhver kan vel bli litt stive og støle av det? I hvert fall kjente jeg da at min fibromyalgibefengte kropp nå hadde ganske store odds imot seg, uansett hvilke bevegelser som ble forventet av den. Så jeg lurte veldig på hvordan i all verden jeg skulle klare å komme meg oppi båten??? Med hjelp av min mann og min nevø kom jeg meg oppi - ikke spesielt grasiøst kanskje, men i hvert fall oppi. 

En unnselig liten plass, som har stor plass i våre hjerter

Etter en litt trøblete start, vi kjører jo ikke båt hver dag..., så kom vi da omsider i gang og fikk tøffet oss innover vannet og mot Naustet - og vårt eget private paradis. Som navnet tilsier ikke noe slott, bare et bitte lite naust, akkurat stort nok til at vi har tak over hodet - og frihet til våre tanker og drømmer, helt uten innblanding av tv, telefon, data, trafikk og folk. 

Nå begynte det å bli kveld og vi gledet oss til å legge oss i vår nyinnkjøpte seng. En sånn luftmadrass i dobbeltsengstørrelse, som er så høy at det går an å komme inn i- og ut av senga uten å måtte ha heisekran om morran. Men etter å ha prøvd en stund oppdaget vi at aggregatet var i stykker og dermed måtte vi den første natten ta til takke med den gamle sovesofaen - som ikke er mer ei flatseng på gulvet, dermed var det tidlig opp neste morra. Min kjære måtte agere heisekran og muskelmann for å få med seg sin kjære ut på trammen for en deilig kopp morra-te. 

Utsikt fra senga, rett over til oldefarhuset i Sjølia

Den første morran var verdt alt strev og var kanskje det beste ved hele ferieuka i vårt paradis. Når du sitter der, iført en litt for liten fleecegenser, ei sliten joggebukse, ullsokker og slippers - med tekoppen mellom hendene... og du ser hvordan himmelen og vannet danser i fargespillet av en soloppgang så vakker som et fargerikt sjal som skjødesløst kastes utfor en klippe og gir inntrykk av både bevegelse og fullstendig ro på en gang. Alle lyder forsvinner - du hører kun det du ser, ploppet fra fiskens vaken i vannflaten, innsektenes vingesurr i det de passerer forbi ansiktet ditt, kubjeller fra kyrne som lunter rundt på andre siden av vannet. Det finnes ingen bedre måte å finne tilbake til sitt eget indre...

Grytidlig morgen, nesten natt, i paradis

For første gang på mange år viste værgudene seg å være mildt stemt mot mossinger på besøk i Trøndelag - og vi hadde nydelig vær hele uken. Litt farting rundt omkring på besøk til familie og venner ble det selvfølgelig, for når man bor så langt fra hverandre så er det jo utrolig deilig å få være sammen når man først har hverandre i nærheten. Det er sånne ting som gir meg gode minner å leve videre på. Jeg elsker familien min, og alle mine gode venner og verdsetter all den tid jeg får med dem. Men utover slike besøk og et og annet stopp i butikken for forsyninger så var vi på hytta. 

Natten er fredfull og vakker

Stort sett ble det bare kos og nytelse. Min mann var litt ute på noen småturer, men jeg hadde slet fortsatt med skaden i kneet mitt fra turen til Gaustadtoppen (det kan du lese om her: BIT MEG I RÆVA!)- så jeg la meg heller ned med ei god bok, eller fant fram solhatten og satt meg på benken med kladdebok og penn - og strikketøy.

Kun én dag jobbet vi skikkelig - og da mener jeg skikkelig! Litt frustrert over at det over mange år har havna mye rart inne på utedoen (som også tjener som bod/oppbevaring for skruer og spiker, hammer og sag, og spader, skraper, tau, øks, små koster og store koster...) så lempet jeg ut rubbel og bit! Kosta og vaska tak og vegger, og skrubba gulvet før jeg fikk alt inn igjen. Det gikk en del spiker for å få hengt alt verktøyet oppetter veggene, men jeg tror det er nok spiker likevel i fall vi skulle få lyst til å bygge ei hytte til. Det ble så bra! Og så ble vi kvitt så mye søppel da gitt! Deilig! Nesten sånn at man fikk lyst til å bli sittende på do. Ja, altså - bare nesten - det er fortsatt en utedo, da...

Her er det stappfullt over alt!

 

Dere ser at det ble ryddigere her?

Etter gode, fredfulle dager fylt av akkurat det vi ønsket oss ble vi jo da, med dette vakre været, velsignet med de mest fantastiske solnedganger. Når du ser at solen er på vei ned mot fjellet på andre siden av vannet, lyset faller i vannet slik at det ser ut som det skjæreste, reneste rødgule gull som duver ettertenksomt på vei mot deg, fra den andre siden. Nesten som om det hviler et løfte om gode dager i det... Det er nesten som om noen prøver å fortelle deg noe - kanskje noen som faktisk er på den andre siden? 

Men... så går sola ned, og når det er vindstille, og du befinner deg ved et lite vann i Nord Trøndelag - ja, da blir du fort jaget innomhus - for da kommer knotten. Det er nesten sånn at du kan sammenligne det med en fantastisk ferie i paradis som så brått avsluttes og plutselig ringer vekkeklokka - og klokka 5 om morran er det bare å hive seg ut døra for å kjøre til jobb... 

Men vi fikk får sommer i paradis - så da har vi da det å leve på - til neste gang. 

Alle bildene her er tatt i vårt eget lille paradis. Det kan nok for noen se beskjedent ut, men for oss - for meg spesielt kanskje, i og med at det er min familiehistorie som hviler i trakten - så er dette himmel på jord. Vi kunne ikke ha ønsket oss noe bedre...

 

#fibromyalgi #ferie #paradis #familiehistorie #rotvika #rotvikvatnet #trøndelag #soloppgang #solnedgang #naturfotografi 

 

12 kommentarer

hverdagslivetivollen

14.09.2017 kl.18:45

du verden så nydelige bilder :) rene idyllen :)

Helga Sriskantharajah

14.09.2017 kl.20:03

hverdagslivetivollen: Tusen takk:-) Her er bare idyll <3 Takk for besøket!

annebe

14.09.2017 kl.18:53

Kan godt forstå at du liker deg der.. så idyllisk..og flotte bilder :)) Takk for titten <3

Helga Sriskantharajah

14.09.2017 kl.20:02

annebe: Tusen takk! Takk for at du tittet innom <3
Hei!

Så herlig!

Og flott ver heile uka! :-) Det såg virkelig koselig ut der. Og forstår godt at du gledet deg til dette :-)

Ren nytelse - stillhet og vakker natur.

Og litt jobb på deg også - hehehe - godt med alt som er gjort :-D

Helga Sriskantharajah

14.09.2017 kl.20:01

Etdiktomdagen: Tusen takk. Ja, tenk... en hel uke vakkert vær i Trøndelag. Nesten et mirakel! Slipper forhåpentlig den drittjobben neste sommer - så da er det i hvert godt for alt som er gjort, hi, hi, hi :-)

dvergpinschere i mitt hjerte

14.09.2017 kl.19:26

Nyyyydelige bilder! og for et paradis!!! Der ville jeg også ha kost meg...herlighet så vakkert...koselig å få se masse bilder fra ferien din..ha en god kveld!

Helga Sriskantharajah

14.09.2017 kl.19:59

dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk :-) God kveld til deg også!

HeidiElise

14.09.2017 kl.20:44

Så flotte bilder! Ser ut som en bit av paradis dette ja :)

Helga Sriskantharajah

14.09.2017 kl.22:03

HeidiElise: Tusen takk :-) Det føles i hvert fall slik for oss som "hører til" i denne perlen <3

toveview

14.09.2017 kl.20:51

Utrolig vakkert sted du har der. Et sted å hente inn krefter til hverdagene. Det er langt og dra da, men da er du jo nesten i din barndoms paradis. Godt å få litt skikk på hybelkaniner, ting og tang. Herlig etterpå. Høres nydelig ut med rolige dager i denne idyllen med boklesing, vindrikking, skriblerier og strikking, sistnevnte ikke noe jeg liker å gjøre da, he-he. Er absolutt ikke flink til det. En flott fortellende bildeserie her av det trivelige miljøet her.

Helga Sriskantharajah

14.09.2017 kl.22:07

toveview: Tusen takk. Ja, her er det ingen forstyrrelser som ikke er invitert inn av deg selv. Blir noen mil i bil, men pytt - har mange vi kan besøke på turen så det går fint. Deilig å virkelig kunne lese bok, skrive dikt, drikke vin og strikke duk når man vet at man har gjort et skikkelig arbeidsstykke. Så hyggelig at du likte bildene <3

Skriv en ny kommentar

Helga Sriskantharajah

Helga Sriskantharajah

48, Moss

Jeg ser et liv og strekker meg etter det. Familie og gode venner er uvurderlige for meg, der finner jeg meg selv. Jeg er sterkt opptatt av rettferdighet og menneskers følelse av egenverd. Jeg elsker blomster, slapper av med kunststrikk og god litteratur.

Kategorier

Arkiv

hits